I den første 7-årsperioden arbeider vi ut fra 3 hovedtanker om det lille barnet:
Barnet som rytmisk, sansende og etterlignende vesen.
Barnet er åpent og sansende.
Alle inntrykk virker sterkt inn på barnet som ennå ikke kan skjerme seg følelsesmessig eller tanke/begrepsmessig kan holde inntrykk på avstand og sortere disse. Barnets åpenhet fører til at vi må ha et kvalitetsbevisst forhold til miljøet som barnet vokser opp i.
Med miljøet menes her alt som er i barnets omgivelser, farger, materialer, lyder, leker og mat/ernæring. Det lille barnet er åpent for alt vi sier, gjør og tenker, og svarer på disse inntrykk med å etterligne sine omgivelser. Det utvikles og lærer ved å herme og imitere menneskene rundt seg.
Etterhermingen vekker og utvikler grunnleggende menneskelige evner i barnet. En naturlig følge av dette blir at de voksne stadig må oppdra seg selv til å bli bedre forbilder, både individuelt og i sine relasjoner med hverandre og barn.
Det lille barn har et sjelelig/åndelig opphav og står inne i en større sammenheng hvor vi alle preges av naturens rytmer og lovmessigheter. Liv kan bare eksistere i rytmer, og vi finner rytmer i alt levende rundt oss, i planetenes bevegelse, i planten, i dyret og i mennesket. Hvert organ har en egen rytme, dette ser vi tydelig i åndedrett, blodomløp og stoffskifte. Rytmene påvirkes av sanseopplevelsene vi får, når vi for eksempel blir redde eller opprømt, slår hjertet fortere, og pusten går raskere.
Hos det lille barnet er ikke organene ferdig utviklet, verken i størrelse eller utforming, og derfor vil sanseopplevelsene være med å påvirke disse og deres funksjoner.
En god utvikling er avhengig av et sunt forhold mellom søvn, våken tilstand, aktivitet og hvile.
Disse tre hovedtankene danner grunnlaget for vår pedagogiske praksis i barnehagen.
Målet for arbeidet i steinerbarnehagen er å styrke barnets identitet i samspill med andre, slik at det som voksen kan finne sin egen utviklingsvei i møte med det samfunnet det lever i.
Oppdragelses – og læringsmål innenfor steinerpedagogikk, for barn frem til skolemodenhet:
Barn blir født som individer som utvikler seg sammen med sine begavelser, interesser, forkjærligheter og handikap, og som vil gå sine egne veier. For å ledsage denne prosessen så bra som mulig, trenger de kompetente voksne forbilder, kjærlighetsfulle og trygge menneskelige relasjoner samt sin egen utviklingstid.
Barn hører ikke hjemme i voksenverdenens tidsskjema og heller ikke i deres politiske eller økonomiske målorientering. Barn innehar evner, lyst og pågangsmot til å lære.
Deres ”utviklingsvinduer” står spesielt i disse første barne- og skoleårene, vidt åpne. Ut i fra dette oppstår et ansvar for å tilrettelegge deres omgivelser, slik at de kan utvikle seg på en sunn måte.
Lære verden å kjenne i sin sammenheng (forståelighet)
Utvikle tillit til de egne voksende krefter og evner (håndterlighet)
Oppdage egne tankers, følelsers og gjerningers betydning
Heller ikke spørsmålet om skolemodenhet må rette seg etter partipolitiske eller økonomiske interesser, men orientere seg i forhold til barnets fysiske, sjelelige og åndelige utvikling. Tiden før skolestart tjener til å utvikle såkalt basiskompetanse, som er et fundament for skolens oppdragelse og læring senere. Nettopp denne basiskompetansen, skaper fundamentet for senere differensiering, og for at man som ungdom og senere som voksen, kan mestre livets krav til prestasjoner på ulike felt.
Steinerbarnehagene vil være med på å legge forholdene til rette ved barnets start i livet, under barnets utvikling de første 7 årene. Vi vil hjelpe til med å muliggjøre en glad, lærerik og lykkelig barndom.
Barna i førskolealderen verken trenger eller tåler en ensidig intellektualisering. Det de har behov for er oppmerksomme foreldre og godt skolerte pedagoger som kan gi dem orientering og sjansen til læring, slik at de kan finne sin egen vei.
Steinerpedagogikken er redskapet vårt. Det grunnleggende er at vi ser på barnet i de første syv årene som et rytmisk, etterlignende og sansende vesen. Dette tas hensyn til når vi former omgivelsene rundt barnet og hvordan vi velger å bruke tiden i barnehagen. Hvilke metoder vi bruker og hvordan viutfører det vi gjør (våre holdninger) er også viktig, i forhold til ideen om at barnet etterligner oss.
Steinerpedagogikken har høye idealer. Den viktigste og vanskeligste delen av den voksnes rolle i barnehagen, er hele tiden å
arbeide med seg selv. Dette arbeidet er en kontinuerlig prosess hvor pedagogen hele tiden bestreber seg på å gjøre det bedre.